Forkningsprosjektet

Samlet sett er det særlig seks områder hvor man kan tenke seg at orden- og oppførselskarakterer kan påvirke elevers og læreres skolehverdag.

  • Elevenes sosiale læring
  • Elevenes kognitive ferdigheter
  • Lærernes arbeidssituasjon
  • Elev-lærer-relasjonen
  • Skole-hjem-samarbeidet

Alle disse momentene er sentrale for å evaluere vurderingen av orden og oppførsel uten karakterer, og det legges generelt opp til å undersøke disse i de to deler av prosjektet.

Del 1: Evaluering av vurdering av orden og oppførsel med karakter

Formålet med denne delen av prosjektet er å få kunnskap om hvordan dagens ordning med karakter i orden og oppførsel oppleves i dagens skole-Norge. Vi bruker casestudier med elever, lærere og skoleleder, og vi bruker en spørreundersøkelse blant lærere for å undersøke hvordan forskriften tolkes og praktiseres, samt hvordan karakterene i orden og oppførsel og ordensreglement ved skoler faktisk brukes. Registerdata vil tas i bruk for å beskrive hva som kjennetegner elever med nedsatt karakter i orden og oppførsel og hva konsekvensene av nedsatte karakterer er. Følgende problemstillinger vil belyses: 

  • Hvilke erfaringer har skoleeiere (kommune, fylkeskommune eller styret for en privat skole), lærere og elever med dagens ordning?
    • Hva slags systemer har skolene for å følge opp og veilede elevene i orden og oppførsel under dagens ordning, herunder skolenes ordensreglement? Hvordan påvirker dagens ordning relasjonen mellom lærer og elev?
    • I hvilken grad og på hvilken måte tar lærere hensyn til elevenes forutsetninger i sin vurdering av orden og oppførsel?
  • Hvilke konsekvenser har nedsatt karakter i orden og oppførsel for elevene, for eksempel i overgangen mellom vg2 og læreplass?
    • Hva kjennetegner elever med nedsatt karakter i orden og oppførsel?
    • Har nedsatt karakter i orden og oppførsel betydning for elevenes utfall med tanke på valg av skole og sannsynligheten for å få lærekontrakt? 

Del 2: Forsøk med vurdering av orden og oppførsel uten karakter

I denne delen av prosjektet vil vi undersøke hvordan alternative praksiser for vurdering av orden og oppførsel uten karakter, påvirker elever og lærere. Ved å benytte økonometriske metoder kombinert med registerdata fra SSB og elevundersøkelsen, undersøker vi hvordan en endring av vurderingsmetode påvirker fravær blant elevene, elevprestasjoner i fag, elev-lærer-relasjonen og lærernes arbeidshverdag. I tillegg benytter vi oss også her av spørreskjema til lærere og casestudier med elever, lærere og skoleledere.

For å gjennomføre effektevalueringen rekrutterer vi kommuner og fylkeskommuner som er interessert i å fjerne karakterer i orden og oppførsel i deres ungdomsskoler og videregående skoler. Med utgangspunkt i antall elever som deltar i forsøket har vi trukket ut skoler til tre ulike tiltaksgrupper. I tillegg vil i utgangspunktet alle skoler som ikke deltar i forsøket om vurdering i orden og oppførsel uten karakterer, inngå i en kontrollgruppe. Tiltakene skolene er delt inn i er som følger:

  • Tiltaksgruppe 1: Skolen instrueres til å gjennomføre to individuelle samtaler mellom kontaktlærer og elev hvert semester, der det settes felles mål som skal jobbes med frem mot neste samtale. Vi utarbeider en mal for hva som skal inngå i samtalen.
  • Tiltaksgruppe 2: To individuelle samtaler, pluss et felles elevseminar, der orden og oppførsel er tema. Vi lager forslag om hva som kan diskuteres. Målet er at elevene og lærer kommer frem til en felles forståelse av ønsket adferd på skolen.
  • Tiltaksgruppe 3: Skoleeier, i samarbeid med skoleledelse, bestemmer selv en felles vurdering av orden og oppførsel uten karakter som de mener er hensiktsmessig. Den felles vurderingsformen skoleeier og alle skolelederne kommer frem til, skal gjøres tilgjengelig skriftlig for alle lærere. Dette for å prøve å unngå at praksis i orden og oppførsel er ulik på tvers av klasser og skoler innad i en kommune eller fylkeskommune.
  • Kontrollgruppe: Beholder eksisterende praksis. I prinsippet blir dette alle skoler som ikke deltar i forsøket. Altså de skolene der skoleeier ikke har meldt interesser for å delta.

Skolene får beskjed om hvilken gruppe de er plassert i før skoleåret starter høsten 2023. Skolene får et instruksjonsbrev der Oppdragsgiver informerer om bakgrunnen for prosjektet og hva formålet er. Instruksjonsbrevet informerer tydelig skolene om hvilken tiltaksgruppe de er plassert i og hva dette innebærer. Instruksjonsbrevene inneholder også forslag til hva som kan inngå i elevsamtalene (tiltak 1 og 2) og hvordan elevseminarene kan organiseres (tiltak 2). Skolene kan velge å bruke første periode i forsøket på å forberede seg. Denne fasen kan brukes til å forberede personalet og drøfte hvordan man kan gjøre vurderinger uten bruk av karakterer.

Videre ønsker vi at forsøkene skal gi kunnskap om:

  • Vurderingspraksiser som kan erstatte karakter i orden og oppførsel
  • Hvordan påvirker vurdering uten karakter elevene og de ansatte på skolen?
  • Hvordan påvirker vurdering uten karakter relasjonen mellom lærer og elev?

Formidling

I januar 2025 vil prosjektet levere en delrapport som inneholder dokumentanalyser, deskriptive analyser av hva som kjennetegner elever som får nedsatt orden og oppførselskarakterer, og i hvilken grad endringer i disse påvirker andre utfall for elevene. I tillegg vil rapporten inneholde en beskrivelse av elev-lærer relasjonen under dagens ordning basert på data fra tidligere elevundersøkelser, altså en evaluering av status før forsøk med vurdering i orden og oppførsel uten karakterer. På møtene i mars 2024 og 2025 vil det presenteres statusrapporter i form av PowerPoint-presentasjoner som gjennomgår foreløpige funn basert på analyser som er gjennomført på det gjeldende tidspunktet.  Sluttrapporten leveres høsten 2026, og vil inneholde resultater fra casestudiene og spørreundersøkelsen i del 1, i tillegg til den fulle evalueringen av vurdering av orden og oppførsel uten karakter, altså del 2 av prosjektet. Rapporten vil også inneholde anbefalinger om eventuell videreføring av praksis eller andre positive tiltak.